Det er en veldig trist, men allikevel vakker bok som fører deg inn i sinnet til en veldig plaget ung mann.
Noen gode personbeskrivelser:
"En engel! Nei, fy! det sier jo alle og enhver om sin, ikke sant? Og likevel er jeg ikke i stand til å få fortalt deg deg hvorfor hun er fullkommen; kort sagt, hun har tatt mitt sinn til fange. Et slikt enfold på tross av så mye forstand, så mye godhet og en slik sjelero midt i alt dette liv og all denne virksomhet!" side 19
"da jeg gikk opp trappetrinnene og inn gjennom døren, ble øynene møtt av det mest henrivende syn jeg noen gang har sett. I forstuen myldret seks barn fra elleve til to år rundt en middels høy og vakker pike som hadde på seg en enkel hvit kjole med blekrøde sløyfer på ermer og bryst. Hun holdt et grovbrød og skar en skive til hver av sine små, alt etter alder og appetitt, og gjorde det så vennlig, og hver av dem ropte så naturlig "Takk!" og rakte de små hendene i været før hun fikk skåret av skiven, og så sprang noen fornøyd bort med aftensmaten sin, mens de med en mer stillferdig karakter gikk rolig ut til porten for å se på de fremmede og vognen som deres Lotte skulle kjøre med. "Jeg må be om unnskyldning" sa hun "for at De var nødt til å komme helt inn og la damene vente. Påkledningen og alt mulig annet som måtte ordnes i huset før jeg skulle bort, fikk meg til å glemme å gi barna kveldsmaten, og de ikke at noen andre enn jeg skjærer opp brødet til dem." jeg gav henne en ubetydelig kompliment, og hele min sjel hvilte på skikkelsen hennes, stemmen, oppførselen, og jeg fikk også tid til å summe meg litt etter overraskelsen da hun løp inn i stuen for å hente hanskene og viften". Side 21
"Jeg er blitt kjent med en grev C., en mann som jeg må beundre mer for hver dag som går. Han har en vidtrekkende og god forstand, men er ikke av den grunn kald, for han overskuer mye, og i omgang med andre lyser det frem en sterk følelse for vennskap og kjærlighet". Side 64
